Forrige uke delte vi ut oppgaver. Jeg fikk oppgaven å skrive en anmeldelse av filmen Mirakel. Jeg fant ut at det å skrive en anmeldelse ikke er så lett. Jeg mener... Vi har alle forskjellige meninger. I en anbefaling kan jeg vel mer skrive hva jeg selv mener om en film, mens i en anmeldelse skal jeg jo gå mer inn i filmen. Er den virkelig så bra? Eller er det kino-opplevelsen og stemningen i salen som får latteren til å bryte ut?
Mirakel var filmen. En i og for seg bra norsk film. Den har ikke fått de beste anbefalinger fra "proffe" anmeldere, men samtidig - hva vet vel de?? De har da sine egne meninger, og kan ikke på vegne av vårt kjære Norge si at filmen er en "lite mirakuløs komedie". Unnskyld meg, men smaken er som baken - delt i to.
Hva er det som egentlig gjør en film bra? Er det når den har dype meninger, gir deg dype tanker - når filmen er dyp, dyp, dyp, dyp...? Eller er det når latteren bobler fra magen, opp halsen og tar hørselen fra alle i kinosalen?
Ikke vet jeg. En skulle tro det var lett å anbefale/anmelde en film. "Min mening er...", må man vel si, for å ikke bli sparket ned i søla av de såkalte "filmanmelderne" som kan alt om film. Gå å legg dere...
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment